Små kommuner bedre enn store med integrering prosessen

Ny rapport viser at små kommuner har gode og bedre ordninger enn de store for integrering og inkludering. rapporten levert av En gruppe Fafo-forskere, Anne Britt Djuve, Hanne C. Kavli og Erika Braanen Sterri, har evaluert hvordan norske kommuner oppfyller Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere.

Små kommuner bedre enn store

Over 20 prosent av kommunene tilfredsstiller ikke kravet om å tilby heldagstilbud til deltagerne, og over 15 prosent møter ikke kravet om at introduksjonsprogrammet skal være helårlig.

Kommuner med lavere bosetting opplever i større grad å møte disse kravene enn kommuner med høyere bosetting, heter det.

– Dette er ikke noe vi kan bevilge oss bort fra. Resultatene står ikke i stil med innsatsen i kroner og øre, sier Listhaug.

– Vi har større utfordringer med integrering enn noen gang. Siden 2012 er det gitt nesten 80.000 tillatelser til å bli i Norge. Derfor er disse spørsmålene noen av de viktigste fremover hvis vi skal sikre en bærekraftig velferd, sier Listhaug.

Hun mener det må diskuteres hvor og i hvilke kommuner innvandrere skal bosettes. Hun varsler blant annet strengere krav til kommunene, og formelle krav til språklærerne.

Andelen innvandrere som består en norskprøve, varierer også.

– De kommunale variasjonene i resultater i norskopplæring har sammenheng med variasjoner i norskopplæringens organisering, samarbeidsrelasjoner og formell kompetanse hos lærerne, skriver forskerne.

Hun betegnet resultatene i språkopplæringen for de svakeste gruppene som «katastrofale» og en «fallitterklæring».

Fafo: Vanskelig å si om målene nås

Det offisielle målet er at 70 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet skal være i arbeid og/eller i utdanning ett år etter at de har avsluttet programdeltagelsen.

Rapporten viser:

• Andelen holdt seg stabil på litt over 60 prosent de siste fem årene.
• For deltagere i norskopplæring er målsettingene løsere definert: Et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnsliv for øvrig.
• Andelene som gjennomfører – og består – en norskprøve er stigende.
• Det er likevel fortsatt en betydelig andel av deltagerne som hverken består en norskprøve eller oppnår en tilstrekkelig stabil tilknytning til arbeidslivet til å oppnå selvforsørgelse og økonomisk selvstendighet.

Fafo-forskerne skriver at det er «vanskelig å svare på om introduksjonslovens formål for flyktninger oppfylles».

– En av årsakene er at det er store variasjoner mellom kommunene i hvilken grad de lykkes med å gi flyktninger språk og faglig kompetanse som gir dem inngangsbillett til arbeidslivet.

Betydelig variasjon mellom kommunene

– Det overordnede målet om «å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltagelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet», er formulert på en slik måte at det skal mye til at det ikke i noen grad blir oppfylt, heter det.

Selv peker de på at sentrale virkemidler som norskopplæring, arbeidsretting, brukermedvirkning og heldagsprogram «har positiv effekt på overgangen til arbeid».

– Om lovens formål blir oppfylt på en god eller tilstrekkelig måte, er det vanskeligere å svare på. Dette vil i noen grad bli en diskusjon om glasset er halvfullt eller halvtomt.

– Hvor gode resultater kan man egentlig forvente, gitt målgruppens utgangspunkt og kravene i det norske arbeidsmarkedet, spør forskerne.

Forskerne peker på at kjennetegn ved deltagerne som alder, familiesituasjon, utdanning, kjønn og landbakgrunn betyr svært mye for overgangen til arbeid og utdanning.

Men det kanskje viktigste funnet er betydelig variasjon i kommunenes tilbud, og ikke minst måloppnåelse. Mens Hammerfest hadde vel 80 prosent av deltakerne i arbeid eller utdanning etter fire år, oppnådde Sarpsborg bare rundt 40 prosent. Men mye av forskjellene kan tilskrives andre faktorer enn kommunenes innsats, som egenskaper ved innvandrerne.

Kilde : NTB

Journalist : Katharine kiss